- Handlingsplan for det videre arbeidet.
Til stede: Dagfinn Reiersen, Tore Bjørnstad, Ove Mogård, Reidun Haukenes, Trude Hagen Hansen, Terje Birger Dahl og Gjermund Gomo.
Formålet med møtet var å legge løypa videre, samt å se på økonomien i prosjektet.
Generelt ble det poengtert at det er viktig å jobbe videre med å skape fellesarenaer og samlingspunkt.
1. Skogbruk
Referatet fra oppstartsmøtet ble gjennomgått. Fem tema for den videre satsningen ble trekt ut av dette.
1. Hvordan engasjere de mindre aktive skogeierne?
2. Bioenergi.
3. Kvalitativ god og sikker virkestilgang for sagbrukene.
4. Utforske mulige samarbeidsformer.
5. Områdeplaner
Hvordan engasjere de mindre aktive skogeierne?
Som forventa var det de mest aktive skogbrukerne som stilte på oppstartsmøtet. For å nå ut til flere bør det prøves ut flere ulike tiltak. Tiltakene bør gå på å synliggjøre ressursene i skogen og verdiskapinga fra ressursene. Bak den videre satsningen bør det ligge en markedsføringsstrategi for skogbruket.
Aktuelle tiltak i en markedsføringsstrategi
• Skriftlig henvendelse til skogeierne
• Profilere skogbruket og vise frem lokale produkter fra skogen på arrangementer som Villmarksmessa, martna, Innlandskonferansen mm.
• Utarbeide en eller flere skogstier på utvalgte plasser.
• Skogbruk langs en sti
• Skogdager spesielt tilpassa målgruppa (familiedager, grendevise, ”Åpen Skog”)
Det bør vurderes å knytte det videre arbeidet opp mot undersøkinga om ”Den nye skogeigaren” utarbeidet av Bygdeforskning.
Bioenergi
Ved utgjør en stor og viktig del av bioenergiproduksjonen i dag. Denne vil fremdeles være viktig, men vannbårne varmesystemer med skogsflis som energikilde har et stort uutnyttet potensial. I en satsing på bioenergi i kommunen bør flere aktører ta ansvar og det er mange tiltak som bør gjennomføres, blant annet;
• Øke engasjement og kompetanse om bioenergi hos alle aktuelle aktører gjennom å arrangere kurs, møter og seminarer.
• Grunnlaget for en økt bruk av bioenergi bør være en utredning i form av en energi eller varmeplan for kommunen. Planen skal inneholde oversikt over energibehov, brenseltilgang, økonomiske forhold, tekniske løsninger, miljøforhold, prosjektorganisering osv.
• Det er spesielt viktig å få utredet mulighetene til å videreutvikle forsvarets biobrenselsanlegg og bruk av bioenergi i kommunale bygg.
• Bruke veiledning og støtteordninger hos ENOVA og Innovasjon Norge.
• For å sikre størst mulig lokal verdiskaping, bør det arbeides for at gårdbrukere som driver skogen selv kan levere flis, flisvirke eller varme. Dette kan skje som enkeltmannsforetak, samarbeid mellom gårdbrukere, som samarbeid mellom gårdbrukere og Allskog, eller som samarbeid mellom gårdbrukere og entrepenører.
Kvalitativ god og sikker virkestilgang for sagbrukene.
En sikker tilgang på virke av god kvalitet er selvfølgelig veldig viktig for at sagbrukene kan levere gode produkter og utvikle seg videre. Likevel er dette en aktuell problemstilling. Både profilering av skogbruket og områdeplaner bør være positive tiltak. Skogdager som fokuserer på uttak og bruk av skurvirke kan være et annet aktuelt tiltak.
Utforske mulige samarbeidsformer.
Samarbeid om lager og tørke for ved, flis og materialer, samt samarbeid om markedsføring og salg sett i sammenheng med et tilbud innen bygdeservice var av interesse for flere på oppstartsmøtet. Aktuelle tiltak vil kunne være å arrangere et seminar der man henter inn eksempler fra andre steder, og å følge opp konkrete samarbeidsprosjekter som settes i gang.
Områdeplaner.
Målet med å utarbeide områdeplaner vil være å synliggjøre de verdier og muligheter som finnes innenfor et begrenset geografisk område. Dette vil også være en direkte kontaktform opp mot de mindre aktive skogeierne. Det er også et stort poeng at skogeieren selv skal delta i ressursvurderingen. For å utnytte etablerte forvaltningsmessige og sosiale enheter som også har en håndterlig geografisk utstrekning, ønsker vi å prøve ut elgjaktfelt som planområde.
Flerbruksaspektet skal med i planene. Stikkord for planene vil være;
• Oversikt over skogressursen
• Skogkultur
• Kan uttak av mindre virke til bioenergi gi nye muligheter for skogbehandlingen?
• Elgbeite
• Registrerte miljøverdier
• Reiseliv og rekreasjon
• Skissere mulige tiltak
• Prøve ut enkelte tiltak
2. Utmark og reiseliv
Oppstartsmøtet i utmark og reiseliv konkluderte med at et er fem satsningsområder som bør følges opp spesielt. I tillegg vil det være naturlig å følge opp initiativ fra deltakerne på studiet i Natur- og kunnskapsturisme.
Barduelva
En satsing på Barduelva er forankret hos Bardu grunneierlag. En videre satsning bør også involvere Østerdalen og Nedre Bardu Utmarkslag. Det er rettighetshaverne som må drive en slik prosess videre, men ELAV bør være med å bidra til en god prosess og progresjon.
Et annet viktig bidrag til forvaltningen av elva er stiftelsen av Barduelvas Venner, som er en interesseorganisasjon for elva.
En annen viktig prosess som blir startet opp i år er reforhandling av konsesjonsvilkårene for kraftproduksjonen i vassdraget.
Vandring
En fersk markedsundersøkelse fra Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund konkluderer med at vandring har det største potensialet i markedet for naturbaserte opplevelser.
I tillegg er tilrettelegging med turstier et godt tilbud til allmennheten. Bardu Fjelltrim som startet i 2005 er et slikt tilbud, som har blitt en stor suksess. Det er ønskelig at den videre satsningen skjer i samarbeid med dette og andre pågående stiprosjekt. Deltakerne på studiet i Natur- og kunnskapsturisme vil sannsynligvis også kunne bidra med i forhold til temasatsinger og guidede tilbud. Det er også veldig viktig å ha med rettighetshaverne, og alle grunneierlagene er allerede involvert i prosessen.
Skal en satsning på vandring som reiselivsprodukt gi uttelling vil det være veldig viktig å få Troms Reiseliv med på satsningen, slik markedsføringsinnsatsen mot aktuelle markeder blir tilstrekkelig.
Altevatnet/Innset
Mange prosesser er i gang i dette området. For ELAV er det viktig å være til stede i disse prosessene og bidra der det er naturlig.
• Revisjon av friluftsplanen for Altevatnet
• Verneprosessen om mulig ny nasjonalpark.
• Næringsutvikling i området v/næringskonsulenten.
Polar Zoo m/ nærområdet
Kommunen bidrar i dag i utviklingsarbeidet ved Polar Zoo. Det er naturlig for ELAV å støtte opp om dette arbeidet. En satsning på vandring i kommunen bør også være et positivt bidrag til å skape aktivitetsmuligheter i nærområdet. Det kan også være aktuelt å utarbeide en områdeplan, dersom interessen blant grunneierne er til stede.
Overnatting
Overnattingstilbudene i kommunen har et forbedringspotensial. For å stimulere til aktivitet på dette området kan det være aktuelt å arrangere temakvelder om for eksempel gårdsturisme og utleiehytter.
3. Annen naturbasert næring
Viken Senter og Eggen Gård ønsker å bruke utmarka i sin virksomhet. Tilretteleggingstiltak for denne bruken bør ses i sammenheng med de andre satsingsområdene, og samkjøres der dette er naturlig. Tilrettelegging langs elva, turstier, skogstier og utarbeidelse av områdeplaner er eksempel på dette.
Det ble også poengtert at en del av den bruken som skisseres er av en slik type og omfang at det bør skrives bruksavtaler med grunneierne.
4. Økonomi
Pga at prosjektet kom i gang senere enn tenkt, er det midler til gode på budsjettet for 2005. Det er avklart at disse midlene kan overføres til resten av prosjektperioden. Dette betyr at vi kan ha et høyt aktivitetsnivå i det videre arbeidet.
5. Møter i styringsgruppa
Det er ønskelig å ha møter oftere, gjerne en gang i måneden. Mange av disse møtene bør gjennomføres som telefonmøter. Prosjektleder utarbeider plan for hvilke datoer disse møtene avholdes.
I sammenheng med Innlandskonferansen, hvor ELAV skal presenteres, setter vi av ettermiddagen 21.03 til et møte.
6. Internasjonale samlinger
Første samling i år er i Finland, og tema der er skogbruksplanlegging. Det er ønskelig at flere personer stiller opp på denne samlingen. Temaet begrenser aktualiteten for lokal deltakelse, men hvis det finnes deltakere som er interessert er det ønskelig.
Først i september (7.-9.) er det samling på Orknøyene, og der burde temaet være av større interesse lokalt, og det bør derfor være et mål å få med flere deltakere der.
Målet med konferansen er å dele og utvikle teknikker og eksempler på lokal medvirkning og flerbruk i skogbruket. Hovedtema vil være;
• Lokal deltakelse og medvirkning; visjoner og målsetting, modeller for deltakelse osv.
• Verktøy for å skape goder; eksempler på gode skogkulturtiltak og skogforvaltning, system for deltakelse i beslutninger osv.
• Muligheter for distriktsutvikling; markeder for lokale produkter, muligheter innen reiseliv og rekreasjon osv.
Sitemap
Show this page in english

